En smakebit på søndag: Kunsten å være kvinne

Jeg er fremdeles på samme bok som sist søndag, noe som føles litt rart, for det er uvanlig til å være meg. Men er man på kurs i Sverige så er man på kurs i Sverige. Det har vært lange dager her, hvor de resterende timene i døgnet har blitt brukt til å spise og sove. Men fytti, så gøy og lærerikt! Nå setter jeg snuten i retning Kastrup og Norge, men først, en smakebit:

Den største dagen i ditt liv. Nå ja. Fellene her er åpenbare. Det er selvfølgelig ikke den største dagen i ditt liv. En dag som virkelig var den største i ditt liv, ville ikke inneholde onkel Kladd, tante Teit og et par stykker fra jobben som du bare måtte invitere så de ikke skulle bruke de neste seks årene på å furte hver gang de møtte deg i trappen.

Flere flotte smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

20130630-090923.jpg

Bokomtale: Sitt ned og hold kjeft – Håndbok for deg som vil bli kvitt selvtilliten

Forfatter: Knut Nærum
Format: Lydbok
Forlag: Cappellen Damm
Utgitt: 2009
Spilletid: 2 timer og 50 minutt
Lest av: Knut Nærum

Sitt ned og hold kjeft – Håndbok for deg som ønsker å bli kvitt selvtilliten er en kort og humoristisk bok. Den har noen virkelig gode og morsomme øyeblikk, hvor jeg lo høyt for meg selv og skremte livet av noen sauer. Men humoren min er ganske spesiell (mer spesiell enn Knut Nærum sin), så jeg syntes ikke boka var like morsom som jeg har en mistanke om at mange andre syns. På bokelskere.no har den i hvert fall fått en haug med seksere. Tror også jeg ville fått mer utav boken om jeg hadde lest den istedenfor å høre den, for jeg syns forfatteren snakket litt for fort.

Noen andre som har erfaring med denne?

20130623-114052.jpg

Boken på vent #2

Det er Beathes Bokhylle som hver tirsdag arrangerer Boken på vent.

Flink pike av Gillian Flynn, er neste bok jeg har på vent. Den er hovedbok i Bokklubben Nye Bøker nå. Denne uken er jeg i Sverige, men jeg gleder meg til søndag når jeg kommer hjem og den forhåpentligvis ligger i postkassen. Har lest flere strålende kritikker om denne. Jeg har ikke lest noen av Flynns tidliger bøker, men om denne slår an så blir jeg vel nødt å vurdere det. Ha en fin dag!

Flere bøker på vent finner du her.

En smakebit på søndag: Kunsten å være kvinne

Selv om Flukten fra virkeligheten ikke arrangerer en smakebit på søndag-spalten idag, så tenkte jeg at jeg skulle legge ut en smakebit her likevel. Jeg ble ferdig med Doña Maria på fredag, og begynte straks på Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran. Dette utdraget er fra første kapittel, Verdens verste fødselsdag:

Jeg kommer hjem og setter meg til å gråte på trappen utenfor. Huset er oppriktig talt for fullt av folk til å gråte inne. Jeg har grått inne før – og forsøkt å forklare en av de andre, mellom hikstene, hvorfor jeg gråter, men har bare kommet halvveis før neste mann så kommer inn og må høre historien fra begynnelsen av, og før jeg vet ordet av det, har jeg fortalt den verste delen seks ganger og blitt så hysterisk at jeg har fått hikke for resten av dagen.

Foto: gyldendal.no

Foto: gyldendal.no

 

Bokomtale: Doña Maria

dona mariaForfatter: Cecilia Samartin

Forlag: Juritzen

Utgivelsesår: 2012

Dette er Samartins sjette bok, og den andre som handler om Cuba, hennes hjemland. I boken møter vi Doña Maria, som er en eldre kvinne på rundt 80 år. Hun bor på et rom i det huset hun har vokst opp i og alltid bodd i. Før revolusjonen var huset stort og praktfullt, og hun vokste opp der i en fin familie. Huset er fremdeles stort, men etter at staten gjorde krav på eiendommen er det blitt falleferdig og delt inn i flere leiligheter hvor det bor mange familier. Maria har fått lov å bli boende på det som en gang var hennes foreldre sitt rom.

Søndag er høydepunktet i Maria sitt liv. Da kommer nemlig niesen, Sophie, på besøk, og tar henne med ut på rusletur, og som oftest dra de å spiser lunsj på restauranten, Los Abuelos. Sophie forteller stadig vekk om hennes far, Marias nevø, som hun har oppfostret som sin egen sønn, Ernesto sine reiser. Han er utdannet lege, men er blitt fengslet for opprør mot revolusjonen. Dette vet ikke Maria, etter Ernestos eget ønske, og Sophie forteller derfor at han er på lange utenlandsreiser i legeyrket.

Vi møter også Sophie sin mor, som også kjemper mot revolusjonen, og etter hvert starter foreningen Kvinnene i hvitt, eller Las Damas de Blanco. De marsjerer hver søndag og sier de vil fortsette å gjøre det, til deres menn og sønner, som er fengslet uten å ha gjort noe galt blir løslatt. Det er flere kapitler om Ernesto i fengselet, og vi for innblikk i hvor grusomt det er der.

Det eneste Sophie ønsker, er å komme seg bort fra Cuba, noe som selvsagt er nærmest umulig. Men hun møter en student som er på utveksling fra Spania, som er meget forelsket i henne. Selv om hun ikke gjengjelder følelsene, liker hun livet i overklassen, og ser han som en mulighet til å komme seg vekk fra Cuba.

Denne boken likte jeg veldig, veldig godt. Det er uten tvil den beste boken til Samartin så langt. Selv om historien er oppdiktet, er den basert på virkelige hendelser, og hun beskriver miljøet, revolusjonen og opprøret mot den, og forskjellige tanker og holdninger på en virkelig bra måte. Det var vanskelig å ikke sluke boken. Ble veldig betenkt av å lese den, og sitter med mange ettertanker her nå.

Har du enda ikke lest Dona Maria? Løp og kjøp!

Boken på vent #1

Hiver meg på den ukentlige «boken på vent», som Beathes Bokhylle har satt igang.

Kunsten å være kvinne, skrevet av Caitlin Moran, er en bok jeg har hatt lyst å lese lenge. Kjøpte den i bursdagsgave til min mor i fjor, og nå har jeg vært i bokhyllen hennes og knabbet den. Skal lese den i løpet at sommeren tenkte jeg.

Foto: gyldendal.no

Foto: gyldendal.no

Fra baksiden av boken:

Det har aldri vært bedre å være kvinne enn i vår tid: Vi kan stemme, vi har p-pillen, og de har ikke brent hekser på bålet siden 1727. På den annen side gjenstår det noen gnagende spørsmål: Hvorfor må vi gjennom brasiliansk voksing? Må vi bruke Botox? Hater menn oss innerst inne? Og hvorfor er behåen så trang og vond og trusene så små?

Flere bøker på vent finner du her.

 

Bokomtale: Dagen skal komme med blå vind

Foto: Gyldendal Forlag

Foto: Gyldendal Forlag

Forfatter: Levi Henriksen

Forlag: Gyldendal

Utgivelsesår: 2011

Dagen skal komme med blå vind handler om Mikael Hildonen. Hans forlovede er dø, og nå står han overfor omsorgsansvar for niesen, som broren hans ikke vil vite av. Men det er ikke bare-bare når man i tillegg skylder en haug med penger til skumle menn på motorsykkel.

Man får fort medfølelse med hovedpersonen, for livet hans er blitt ganske tragisk uten at det egentlig er hans feil. Forlovedens død er ikke det eneste vanskelige som har skjedd og kommer til å skje. Men jeg føler ikke jeg kan si så mye mer uten å røpe for mye av boka.

Forfatteren har innimellom noen helt fantastisk gode metaforer som virkelig fikk meg til å stoppe opp å tenke! Men jeg klarer faktisk ikke å bestemme meg for om jeg liker denne boka eller ikke. Jeg mener, jeg har jo tross alt ikke brukt mer enn tre dager på å lese den, og inni de tre dagene brukte jeg en hel dag på å flytte fra en by til en annen. Så da burde jeg jo konkludere med at det er en bra bok. Men jeg vet liksom ikke helt. Den var lettlest, men samtidig på det dypere planet. Forfatteren skriver litt annerledes enn jeg er vant til, så kanskje tingen bare er at det var uvant. For det er absolutt ingen dårlig bok. Konklusjonen må bli at jeg vil anbefale deg å lese den, for det var ikke bortkastet tid.

Noen andre som har følt det sånn etter å ha lest en bok?

Nytt i hylla #1

Har fått to bøker i posten idag. Elsker å få post, og når jeg får bøker er det enda bedre. Man må jo ha litt påfyll.

2013-06-17 21.51.44

Denne gangen hadde jeg bestilt Dona Maria, av Cecilia Samartin, som står på min sommerlektyreliste, og den første Nemiboka, Enhjørninger og avsagde hagler. For ja, jeg er Nemifan. Har abonnert på bladet i godt over et år nå, og har startet et prosjekt med å etterhvert skaffe meg alle bøkene, og dette blir nummer tre i rekken.

En smakebit på søndag: Dagen skal komme med blå vind

Foto: Gyldendal Forlag

Foto: Gyldendal Forlag

Kaster meg på denne søndagsutfordringen startet av Flukten fra virkeligheten. Jeg leser for øyeblikket Dagen skal komme med blå vind, av Levi Henriksen.

«I det ene øyeblikket på toppen av verden med begge hender på styret og blikket festet langt fram. I det neste øyeblikket liggende i veien med blikket festet enda lener fram. Now you see me, now you don’t. Hans egen måte å gjemme seg på. Følelsen av iblant å sitte som et barn med begge hender foran ansiktet.»

Her finner du flere gode smakebiter.