La Peregrina

Men så er det allerede tid for min første bokomtale. Det er lenge siden jeg skrev en bokomtale, referart eller noe annet i den duren, sannsynligvis var forrige gang når jeg gikk på videregående, og det begynner fort å bli en fem-seks år siden, så det er mulig dette blir noe rustent. Nei forresten, det er ikke mulig det blir noe rustent. Det blir aller høyst sannsynlig rustent. Som når man ikke har syklet på ti år, men man har jo lært det, så man glemmer det ikke, det blir noe vaklevorent og rustent i starten, men etterhvert kommer det forhåpentligvis på gli.

Så altså, min første bokomtale blir av boken La Peregrina, skrevet av Cecilia Samartin. Jeg har tidligere lest Senor Peregrino, Salvadorena, Drømmehjerte og Mofongo som også er skrevet av Samartin. Vel, ønskje meg lykke til, for here we go:

La Peregrina er en frittstående oppfølger til Senor Peregrino. Boken handler om livet til Rosa, og parallelt går historien om Jamilet som prøver å finne ut av historien til Rosa.

Rosa er født i Spania, og har et stort fødselsmerke som rekker fra skuldrene hennes og ned til baksiden av knærne. Hennes mor er ikke særlig begeistret for henne, og selv om søstrene og hennes far er glad i henne, ender hun til slutt opp hos gitanoene når hun er tolv år, og blir der tatt i lære av Shandor for å bli neste curandera for gitanoleiren.

Etter Shandors død, drar Rosa av gårde på pilegrimsreise for å finne sin utkårede, som viser seg å være Antonio (Senor Peregrino). Men tingene går ikke som de burde, og det ender med at Antonio drar til Amerika med Jenny.

Disse tingene som skjedde på pilegrimsreisen vet vi fra før om vi har lest Senor Peregrino. Men det er spennende å se det fra Rosa sin synsvinkel. Og nå får vi også vite hvorfor hun dro på pilegrimsreise, og hva som sjedde etterpå.

Samtidig går parallelhistorien til Jamilet, som fortsetter der den slapp i Senor Peregrino, og vi følger henne på hennes vei til å finne ut sannheten om Rosa. Til slutt flettes disse historiene sammen, og vi ender opp i en noen overraskende slutt.

Slutten har vært diskutert rundt forbi, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker den eller ikke, men det er kanskje fordi jeg ikke helt forstår den. Uansett så er La Peregrina en like herlig og lettlest bok som de andre bøkene til Cecilia Samartin har vært, og når du først begynner å lese, er det vanskelig å legge fra seg boken før du er ferdig. Har allerede bestilt hennes neste bok, Dona Maria, som er på vei i posten.

la peregrina

4 thoughts on “La Peregrina

  1. Denne har jeg ikke lest ennå men har den heldigvis liggende klar i hyllen. Velkommen som blogger og håper at du vil trives. Jeg legger deg til i blogglisten min.
    Ha en fin dag!

    Beathesbokhylle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s