Bokomtale: Doña Maria

dona mariaForfatter: Cecilia Samartin

Forlag: Juritzen

Utgivelsesår: 2012

Dette er Samartins sjette bok, og den andre som handler om Cuba, hennes hjemland. I boken møter vi Doña Maria, som er en eldre kvinne på rundt 80 år. Hun bor på et rom i det huset hun har vokst opp i og alltid bodd i. Før revolusjonen var huset stort og praktfullt, og hun vokste opp der i en fin familie. Huset er fremdeles stort, men etter at staten gjorde krav på eiendommen er det blitt falleferdig og delt inn i flere leiligheter hvor det bor mange familier. Maria har fått lov å bli boende på det som en gang var hennes foreldre sitt rom.

Søndag er høydepunktet i Maria sitt liv. Da kommer nemlig niesen, Sophie, på besøk, og tar henne med ut på rusletur, og som oftest dra de å spiser lunsj på restauranten, Los Abuelos. Sophie forteller stadig vekk om hennes far, Marias nevø, som hun har oppfostret som sin egen sønn, Ernesto sine reiser. Han er utdannet lege, men er blitt fengslet for opprør mot revolusjonen. Dette vet ikke Maria, etter Ernestos eget ønske, og Sophie forteller derfor at han er på lange utenlandsreiser i legeyrket.

Vi møter også Sophie sin mor, som også kjemper mot revolusjonen, og etter hvert starter foreningen Kvinnene i hvitt, eller Las Damas de Blanco. De marsjerer hver søndag og sier de vil fortsette å gjøre det, til deres menn og sønner, som er fengslet uten å ha gjort noe galt blir løslatt. Det er flere kapitler om Ernesto i fengselet, og vi for innblikk i hvor grusomt det er der.

Det eneste Sophie ønsker, er å komme seg bort fra Cuba, noe som selvsagt er nærmest umulig. Men hun møter en student som er på utveksling fra Spania, som er meget forelsket i henne. Selv om hun ikke gjengjelder følelsene, liker hun livet i overklassen, og ser han som en mulighet til å komme seg vekk fra Cuba.

Denne boken likte jeg veldig, veldig godt. Det er uten tvil den beste boken til Samartin så langt. Selv om historien er oppdiktet, er den basert på virkelige hendelser, og hun beskriver miljøet, revolusjonen og opprøret mot den, og forskjellige tanker og holdninger på en virkelig bra måte. Det var vanskelig å ikke sluke boken. Ble veldig betenkt av å lese den, og sitter med mange ettertanker her nå.

Har du enda ikke lest Dona Maria? Løp og kjøp!

5 thoughts on “Bokomtale: Doña Maria

  1. Tilbaketråkk: Juni – en oppsummering | Lesehesten

  2. Så bra! Jeg bestilte denne som lydbok på biblioteket og håper den kommer om ikke så altfor mange dagene ;o)
    Har lest flere av de forrige bøkene hennes, de fleste har jeg likt godt så forventningene er absolutt høye nok!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s