En smakebit på søndag: Rødstrupe

Søndag er den store smakebitdagen, og det er Flukten fra virkeligheten som arrangerer. Jeg leser for tiden Rødstrupe, av Jo Nesbø, og min smakebit er derfor hentet fra denne boken:

rødstrupeHan så på bildet han hadde stiftet på veggen under flagget med swatikasymbolet. Det var av SS-Reichsführer und Chef der Deutschen Polizei Henrich Himmler på talerstolen da han var i Oslo i 1941. Han talte til frivillige nordmenn som ble tatt i ed i Waffen-SS. Grønn uniform. SS-initialene på kragen. Vidkun Quisling i bakgrunnen. Himmler. Ærefull død 23. mai 1945. Selvmord.

«Faen!»

Sverre satte føttene i gulvet, reiste seg opp og begynte å gå hvileløst frem og tilbake.

Han stoppet foran speilet ved døren. Tok seg til hodet. Så lette han gjennom lommene i jakken. Pokker, hvor var det blitt av combat-lua? Et øyeblikk grep panikken ham ved tanken på at den kunne ligge igjen i snøen ved siden av henne, men så kom han på at han hadde hatt luen da han kom tilbake til bilen til Prinsen. Han pustet ut.

Bokomtale: To kill a mockingbird

Omsider har jeg lest ferdig To kill a mockingbird, en måned etter jeg egentlig hadde tenkt å lese den ferdig. Jeg ble faktisk ferdig med den på tirsdag, men jeg har ikke klart å skrive noen omtale om den enda. Jeg visste liksom ikke hva jeg skulle skrive. Så jeg måtte tenke litt på det. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva jeg skal skrive. Ikke fordi det er en dårlig bok, tvert imot, den er veldig bra, og noe jeg egentlig syns alle burde lese. Men det er en slik bok, en du ikke helt vet hva du skal skrive om etterpå. Har noen andre følt det sånn etter å ha lest en bok? Eller er det bare meg? Uansett. Jeg prøver meg på en omtale.

to kill a mockingbirdForfatter: Harper Lee
Utgitt: 1960 (min utgave er utgitt i 2006)
Forlag: Opprinnelig William Heinemann Ltd (min utgave er utgitt av Arrow Books)

I boken møter vi Atticus Finch, en advokat som har fått i oppdrag å forsvare en svart mann som er uskyldig anklaget for å ha voldtatt en hvit jente. Historien er fortalt gjennom hans datters øyne, Scout Finch. Vi får gjennom henne følge et barns syn på historien, som jeg synes gir en bra og litt annerledes fremstilling av historien enn vi ville fått gjennom en voksen person sine øyne.

«Shoot all the bluejays you want, if you can hit ’em, but remember, it’s a sin to kill a mockingbird».

A lawyer’s advice to his children as he defends the real mockingbird of this enchanting classic – a black man charged with the rape of a white girl.

Through the young eyes of Scout and Jem Finch, Harper Lee explores with exuberant humour the irrationality of adult attitudes to race and class in the Deep South of the thirties.

The conscience of a town steeped in prejudice, violence and hypocrisy is pricked by the stamina of one man’s struggle for justice.

But the weight of history will only tolerate so much…

Ovenstående er det vi kan lese på baksiden av boken. Og det er en veldig god beskrivelse av akkurat det boken handler om. En av tingene jeg merket meg med boken, er at jeg liker måten Atticus oppdrar sine barn på, som alenepappa og med assistanse fra hushjelpen sin, Calpurnia. Han driver en intelligent form for barneoppdragelse.

Ganske tidlig i boken fant jeg et av mine favorittsitater av alle tider. Det er noe Scout sier, etter at hun har begynt i første klasse og får beskjed av læreren sin, Miss Caroline at hun ikke får lov å lese. Scout kan allerede lese, hun har lært det av delvis av sin far og delvis av seg selv, men Miss Caroline mener at barn ikke skal kunne lese før de begynner på skolen, og forteller at faren hennes har lært henne feil og hun må slutte å høre på ham. Scout sier følgende, til seg selv og leseren:

Until I feared I would lose it, I never loved to read. One does not love breathing.

I smeltet inni meg når jeg leste det altså. Så jeg har ikke så mye annet å si, enn: Har du ikke lest To kill a mocingbird? Det er bare å sette igang. Dette er en som alle burde lese en gang i livet 🙂

 

Ønsk #3

Jeg ønsker meg mange bøker. Hele tiden. Jeg kan aldri få nok. Rett og slett. En av de jeg ønsker meg mest akkurat nå, er Divergent, av Veronica Roth. Har hørt så mye bra om den i den siste, at jeg også vil. På Goodreads står det følgende om boken:

divergentIn Beatrice Prior’s dystopian Chicago world, society is divided into five factions, each dedicated to the cultivation of a particular virtue–Candor (the honest), Abnegation (the selfless), Dauntless (the brave), Amity (the peaceful), and Erudite (the intelligent). On an appointed day of every year, all sixteen-year-olds must select the faction to which they will devote the rest of their lives. For Beatrice, the decision is between staying with her family and being who she really is–she can’t have both. So she makes a choice that surprises everyone, including herself.
During the highly competitive initiation that follows, Beatrice renames herself Tris and struggles alongside her fellow initiates to live out the choice they have made. Together they must undergo extreme physical tests of endurance and intense psychological simulations, some with devastating consequences. As initiation transforms them all, Tris must determine who her friends really are–and where, exactly, a romance with a sometimes fascinating, sometimes exasperating boy fits into the life she’s chosen. But Tris also has a secret, one she’s kept hidden from everyone because she’s been warned it can mean death. And as she discovers unrest and growing conflict that threaten to unravel her seemingly perfect society, Tris also learns that her secret might help her save the ones she loves . . . or it might destroy her.

Listefeber

Mellom linjene har utfordret oss bokbloggere til å nominere våre fem favorittbøker, som så skal legges sammen til å bli en liste over våre 100 beste bøker. Personlig elsker jeg lister, så dette må jeg jo bare være med på. Det var vanskelig å velge kun fem bøker da, men etter mye om og men, har valget til slutt falt på:

  • Harry Potter-serien, J.K. Rowling
  • Jenta som lekte med ilden, Stieg Larsson (skulle gjerne ha nominert hele Millenniumserien, men siden jeg faktisk ikke har lest den tredje boka enda, så velger jeg den jeg har likt best til nå)
  • The Great Gatsby, F. S. Fitzgerald
  • Inferno, Dan Brown
  • Drageløperen, Khaled Hosseini

Så gleder jeg meg til å se resultatet av denne listen. For jeg, som så mange andre, elsker lister. Jeg tuller ikke, jeg kan bruke skremmende mye tid på å for eksempel sitte å bla igjennom listene på Goodreads. Det er jo så gøy!

drageløperen

inferno

jenta som lekte med ilden

the great gatsby

 

 

 

 

 

harry potter

Boken på vent #12

Tirsdag. Boken på vent. Hos Beathes Bokhylle. Nå har jeg gledet meg helt siden forrige tirsdag til å lese alle ventebøkene rundt omkring i bokblogglandia. Jeg oppdager alltid så mange nye og spennende bøker jeg har lyst å lese. Pluss at jeg får et helt lass med ny insirasjon. Ikke at jeg egentlig trenge noen av delene, for jeg har en høy stabel med bøker som venter på å bli lest, og jeg har mer leseinspirasjon enn jeg klarer å få trykket inn i min ellers så travle timeplan. Men det er jo så gøy da!

Min bok på vent denne tirsdagen er Nattog til Lisboa, skrevet av Pascal Mersier. Denne plukket jeg med meg for skarve ti kroner på loppemarked i sommer, og siden har den ligget i skal-lese-snares-mulig-stabelen oppå stereoanlegget mitt. Dette kan man lese på baksiden av boken:

nattog til lisboaI Bern bryter en tradisjonsrik skolelærer opp og drar til Lisboa. Han vil oppspore en kvinne han tilfeldig har møtt. I bagasjen har han en bok av en portugisisk forfatter, lege og motstandsmann, Amadeu de Prado.

Etter hvert blir han besatt av mannen og hans historie. I Lisboa oppsøker han dem som har vært en del av Prados liv. Men hva betyr det å kjenne et annet menneske og forstå et annet menneskes liv? Og hva gjør det med ens egen selvoppfatning?

Bok blir film: The Great Gatsby

the great gatsby - filmenJeg satt barnevakt på lørdag, og fikk endelig tatt meg tid til å se The Great Gatsby på film. Jeg likte den. Ikke så mye som boken riktignok (gjør man noensinne det da?). Men jeg likte den. Godt. Klærne, fremstillingen av New York, Leonardo DiCaprio … hva kan man si? Ikke mye å klage på i alle fall 🙂

I fortellerstemmen til Nick Carraway, møter vi Tobey Maguire, blant annet kjent fra Spiderman-filmene. Jeg synes han gjøre en flott tolkning av rollen. Men en enda bedre jobb gjør jammen Leonardo DiCaprio i rollen som Jay Gatsby. Og nei, jeg har aldri vært noen stor DiCaprio-fan, men her synes jeg virkelig han får det til. Det er egentlig akkurat sånn jeg forestilte meg Gatsby når jeg leste boken.

Handlingen i boken kommer også godt frem i filmen. Det er ikke gjort store forandringene, og ikke mye blir utelatt. Nå er det riktignok drøye to måneder siden jeg leste boken, og det er ikke sikkert jeg hadde sagt det samme om jeg så filmen like etter. Men nå når det har gått litt tid, var det ingen mangler eller forandringer jeg irriterte meg over. Slik som jeg så ofte gjør når jeg ser filmer rett etter å ha lest boken.

Så alt i alt – løp og kjøp!

Ønsk #2

Bokønskelista mi blir stadig lengre, og en av bøkene som troner på toppen er Odinsbarn, skrevet av Siri Pettersen. Jeg har hørt mye bra om denne boka de siste ukene, og kjenner at behovet for å lese den bare blir større og større.

odinsbarnForlaget har følgende å si om boka:

Tenk deg å mangle noe alle andre har.
Noe som beviser at du hører til i denne verden.
Noe så viktig at uten det, er du ingenting.
En pest. En myte. Et menneske.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene…

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serienRavneringene.

Boken på vent #11

Og plutselig var det tirsdag igjen dere. SOM tiden bare flyr forbi! I hverdagens tidsklemme vokser stabelen med bøker jeg har tenkt å lese seg bare større og større. Jeg har nemlig en fin bokstabel stående oppå stereoanlegget mitt med bøker som skal leses, og for øyeblikket teller den hele fjorten bøker. Det vil si, nå er det blitt til to stabler, for jeg konkluderte med at å ha alt i en stabel ble for tungt for det stakkars stereoanlegget mitt.

Men anyways, det er altså tirsdag, og Beathe arrangerer som vanlig Boken på vent, hvor vi alle kan fortelle om en bok vi har tenkt å lese, det kan være en som man nettopp har oppdaget, eller en man har hatt liggende på vent en stund. Ganske høyt oppe i stabelen min ligger Luftslottet som sprengtesav Stieg Larsson. Denne boken hadde jeg egentlig lyst å lese med en gang jeg var ferdig med Jenta som lekte med ilden, som er bok to av tre i Millenniumserien. Men jeg bestemte meg for å vente litt, for å spare på gleden. Nå ser det ut til at jeg må vente enda litt lenger enn planlagt, for høsten ble så fryktelig mye mer travel enn jeg hadde tenkt, og denne boken er så tykk, at jeg trenger litt bedre tid på å lese den, så jeg tipper jeg sparer den til juleferien. Da har jeg nok lesetid til å få den unnagjort på en to-tre dager. Faren om jeg leser den nå, er at jeg får den unnagjort på sammen tid, men ikke får gjort noe av alt det andre jeg skal gjøre 😛

Fra baksiden av boken (PS: Nå følger det en hel haug med spoilere fra Jenta som lekte med ilden, så har du ikke lest den, og heller ikke vil vite hva som skjer, stopp å lese øyeblikkelig):

Larsson-Luftslottet.psTo alvorlig skadede personer tas inn for øyeblikkelig hjelp på Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg. Den ene er Lisbeth Salander, som er etterlyst mistenkt for dobbeltdrap. Hun har en livstruende skuddskade i hodet og må opereres snarest. Den andre heter Aleksandr Zalatsjenko, og det er Salander som har gått løs på ham med øks.

Den tredje og siste boken i Millenium-serien starter der Jenta som lekte med ilden slutter. Lisbeth Salander har overlevd å bli levende begravd, men problemene hennes er langt fra over. Zalatsjenko har tidligere vært yrkesmorder i den sovjetiske etterretningstjenesten. Han er dessuten Salanders far og har prøvd å ta livet av henne. Sterke krefter vil nå uskadeliggjøre henne en gang for alle.

Samtidig graver Mikael Blomkvist i tidsskriftet Millenium i Salanders skjulte fortid. Han skriver på en avslørende reportasje som skal renvaske henne og ryste regjeringen, Säpo og hele landet i sine grunnvoller. Endelig vil Lisbeth Salander få en sjanse til å gjøre opp med fortiden.

Nytt i hylla #6

Jeg har fått meg en fin ny bok. Og nei, den bryter ikke med kjøpestoppen min, for jeg fikk den av jobben 🙂 Boken det er snakk om heter Rom for musikk og er laget i forbindelse med det nye konserthuset i Stavanger. Den handler om arkitektur og musikk i Europa og Stavanger. Fra bokens bakside:

20130914-101258.jpgRom for musikk er en arkitektur- og musikkhistorisk vandring fra kjente konserthus i Europa og Norge til Stavanger og byens nye konserthus. Boken favner bredt i både tid og rom, og formidler kunnskap om musikkarenaer i videste forstand. Dette er den inspirerende fortellingen om hva Stavanger konserthus byr på av mulighet for kunstnerisk utfoldelse og vekst, men også en bok som beskriver Bjergsted kulturpark og ambisjonene om å skape et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst. Her får du presentert det politiske forspillet, og hvordan en sterk lokal dugnadsånd bidro til å reise 120 millioner private kroner til delfinansieringen av bygget. Vi får dokumentert prossessen fra ide til ferdig bygg, og presentert et konserthus i bruk.

Rom for musikk setter Stavanger konserthus inn i en større europeisk, nasjonal og lokal kontekst. Stavangers nye storstue er på den ene siden et velstandstegn som reflekterer en stridsånd, og på den andre siden et resultat av en bys økonomiske utvikling som en knapt har sett maken til.

Jeg har så vidt bladd igjennom boken, og den er spekket full av flotte fotografier og det som ser ut til å være interessant lesing. Boken er delt inn i tre deler, som er skrevet av hver sin forfatter, Ulf Grønvold, Gunnar M. Roalkvam og Sigmund Jensen. Man får musikkhistorie fra Europa og i Norge og Stavanger, som til slutt ender opp i byggingen av det nye konserthuset og om musikklivet i Bjergsted kulturpark. Jeg finner jo selvsagt denne boken veldig interessant, da jeg holder til i Bjergsted kulturpark både som ansatt og student for tiden. Jeg kommer nok ikke til å lese denne boken fra perm til perm da, men ha den mer som en form for opplagsverk. Boken er utgitt av Wigestrand forlag

Ønsk #1

Når det kommer til ønskelista mi for bøker, så er den laaaaaang. Men akkurat nå er det En mann ved navn Ove, av Fredrik Backman som står øverst.

en mann ved navn ove

Dette er hva forlaget har å si om boken:

Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. 
Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

En roman om kjærlighet, skikkelig verktøy og betydningen av alltid å kjøre Saab.