Bokomtale: City of Lost Souls

city of lost soulsForfatter: Cassandra Clare
Forlag: Walker Books
Utgitt: 2012
Kilde: Pocket, kjøpt, 542 sider

Hva handler boken om?
Jace is now a servant of evil, bound for all eternity to Sebastian. Only a small band of Shadowhunters belive he can be saved. To do this they must defy the Clave. And they must act without Clary. For Clary is playing a dangerous game utterly alone. The price of losing is not just her own life, but Jace’s soul. Clary is willing to do anything for Jace, but can she still trust him? Or is he truly lost? What price is too high to pay, even for love? (Bokens bakside).

Min mening
Denne boken føles litt som en transportetappe. Clare bruker basically i overkant av 500 sider på å gjennomføre en eneste ting. Det gjør selvsagt at det blir vanskelig å holde spenningsnivået oppe, og av alle fem bøkene jeg har lest så langt i denne serien er denne den eneste jeg har slitt litt med å komme meg gjennom. Jeg har ikke sittet klistret slik jeg har med de andre. Mulig jeg burde lest en bok eller to før jeg begynte på denne, men jeg var jo så spent på hvordan det gikk.

Leser på togtur i Sverige

Leser på togtur i Sverige

Når det er sagt, så trives jeg i Clare sin verden. Og jeg føler på ingen måte at det blir pliktlesing, for jeg er jo spent på hvordan det går videre med historien. Men boken kunne nok med fordel vært noe kortere. Vi får fremdeles servert vittighetene og sarkasmen Clare er så god på:

Raphael bared his teeth. «You must decide if you are a vampire or a Shadowhunter, Daylighter».
«I’ll take Shadowhunter, then. Because from what I’ve experienced of vampires, you mostly suck. No pun intended».

Og noen scener hvor man sitter igjen med en godfølelse. Sånn som denne, når Magnus og Alec ikke er helt bestevenner for tiden:

Magnus flopped back against the pillows. «I see you went to Crazytown,» he muttered, closing his eyes. «Did you bring me anything back?»
Alec leaned over and kissed Magnus on the mouth. «Just that,» he said softly, drawing back, but Magnus, who had started to smile, already had hold of his arms.
«Well, if you’re going to wake me up,» he said, «you might as well make it worth my time,» and he pulled Alec down on top of him.

Og i fly over Skagerrak

Og i fly over Skagerrak

Så for å oppsummere: Boken føles som en transportetappe, men er absolutt ikke uutholdelig å lese. Derimot er det bra at bok nummer seks ikke har kommet i posten enda så jeg får litt avstand før jeg leser den. Tror det vil gi en mye bedre leseopplevelse 🙂

7 thoughts on “Bokomtale: City of Lost Souls

  1. Veldig god anmeldelse, men vet at flere har akkurat den samme meningen som deg! Tror jeg skal ta et lesemaraton med disse bøkene til høsten ;D
    – Siri

  2. Tilbaketråkk: Nytt i hylla #13 | Lesehesten

  3. Tilbaketråkk: Nytt i hylla #13 | Lesehesten

  4. Tilbaketråkk: Boken på vent #36 | Lesehesten

  5. Tilbaketråkk: Juli – en oppsummering | Lesehesten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s