November – en oppsummering

Vi skriver siste dag i November og det er tid for å oppsummere lesemåneden som gikk.

I november har jeg lest

Jeg har påbegynt

  • Harry Potter and the Sorceres Stone, J. K. Rowling, lest av Jim Dale på lydbok
  • Cress, Marissa Meyer, lest av Rebecca Soler, også på lydbok
  • Cruel Beauty, Rosamund Hodge

I tillegg har jeg valgt å forkaste et par bøker

  • Alpha, Jasinda Wilder – jeg har hørt godt over halvparten av denne, men den er rett og slett ikke verdt tiden min, forkastes heretter for evig og alltid
  • The Way of Kings, Brandon Sanderson – begynte å høre på denne i sommerferien, men den er rett og slett bare så lang at jeg måtte ha en pause, innser at den kanskje aldri blir hørt ferdig, men foreløpig er den bare satt på vent
  • The Lord of the Rings, J. R. R. Tolkien – Jeg har lest første bok, den skal definitivt leses ferdig en gang jeg har bedre tid til mursteiner (hvor jeg ikke allerede vet hvordan det ender, jf. filmene). Men det er mulig det må bli et sommerprosjekt. Som det står på baksiden av utgaven min: «The English-speaking world is divided into those who have read The Hobbit and The Lord of the Rings and those who are going to read them.» – The Sunday Times

Jeg har altså begynt med noe nytt. Jeg har aldri noensinne klart å slutte å lese en bok før jeg hadde lest hele, samme hvor kjedelig eller lite givende den var. Men jeg har innsett at det er så vanvittig mange bøker jeg har lyst å lese der ute, og skal jeg komme gjennom alle nytter det ikke å lese de som ikke gir meg noe. Det er ingen skam å snu!

I desember har jeg planlagt å lese

  • Ferdig de bøkene jeg har begynt på selvsagt
  • The Wise Man’s Fear av Patrick Rothfuss – oppfølgeren til The Name of the Wind og andre bok av The Kingkiller Chronicles
  • Minst en til av Harry Potter-bøkene som endelig er tilgjengelig på Audible
  • En julebok – noen som har gode forslag?

Ønsker deg en fin desember lesemåned 🙂

 

Smakebit – Ruin and Rising

ruin and risingJeg holder på med bok tre i The Grisha-trilogien av Leigh Bardugo, Ruin and Rising. Det er en stund siden jeg leste bok nummer en og to, og endelig fikk jeg tid å lese den tredje også.

«I tried to kill him.»

«As one does.»

«By killing myself.»

Jeg har fremdeles femti sider igjen av boken å lese, men kan allerede si at denne trilogien anbefaler jeg varmt 🙂

Flere smakebiter hos Mari.

The Ocean at the End of the Lane

the ocean at the end of the lanePå søndag leste jeg ut en hel bok på en dag. Det er det ikke ofte jeg har mulighet til. Men søndagen min var helt åpen og jeg skulle bruke den til akkurat hva jeg ville. Så da ble det selvsagt lesing. Med noen avbrudd for å gjøre praktiske ting som å spise og lage kaffe, leste jeg store deler av dagen. Det var veldig deilig!

Boken var Neil Gaimans The Ocean at the End of the Lane. Jeg har tidligere lest The Graveyard Book som jeg likte veldig godt. Og siden da har jeg tenkt at jeg må lese mer av denne forfatteren. The Ocean at the End of the Lane likte jeg ikke like godt. Eller jo. Jeg likte den, jeg leste den jo ut på en dag. Og det hadde jeg ikke klart dersom jeg ikke likte den. Men samtidig likte jeg den ikke. Men jeg synes allikevel det var en bra bok. Det er vanskelig å forklare min oppfatning av boken, men jeg noterte meg noen stikkord om boken etterhvert som jeg leste:

Creepy, spennende, interessant, grotesk, fasinerende, skummelt, «jeg kommer til å få mareritt i natt», «klarer ikke å slutte å lese, må vite hva som skjer etterpå, må få svar på alle spørsmålene jeg har», hypnotiserende, overnaturlig, samfunnskritisk?, ekkelt, thriller, horror, skrekkhistorie, «hvis dette var en film hadde jeg ikke klart å se den», educating, til ettertanke, å motstå fristelser på veien for å nå det endelige målet, aldri kjedelig, surrealistisk, metafor for livets fristelser og fallgruver, dyp, fantastisk!

Er det andre som har lest boken? Hva syntes du?

Carry On

Dersom du har lest Fangirl av Rainbow Rowell vet du at denne boken handler om Cath som skriver fanfiction om Simon Snow, som best beskrives som det universets utgave av Harry Potter. Nå har Rowell skrevet Carry On som handler om Simon Snow og hans siste år på magikerskolen Watford.

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til denne boken. Jeg var meget skeptisk. Men det er ikke som om det var et alternativ å ikke lese den. Og jeg angrer ikke.

carry on

Det som bekymret meg på forhånd var at jeg er skikkelig, intenst ihuga Harry Potter-fan. Jeg er vokst opp med bøkene og filmene og elsker Harry Potter. Jeg var veldig spent på om Rowell kunne klare å skrive en historie som ikke ble skuffende. Og jeg må si hun har klart det på en imponerende måte.

Det er ikke noe Harry Potter-bok. Ingenting kommer noen sinne til å bli så bra som Harry Potter. Det er jo tross alt «originalen». Men Rowell balanserer fint alle likhetene, som ikke er like nok til å være plagiat, med en god dose kreativitet og interessante vendinger. Noe som gjorde at denne boken falt veldig godt i smak hos meg. Jeg leste den ut på null komma svisj og koste meg fra ende til annen. Anbefales!

How to be Parisian – Wherever you are

How To Be Parisian Wherever You Are er forfattet av Anne Berest, Audrey Diwan, Caroline de Maigret and Sophie Mas. Ukjente forfattere for meg så jeg må si jeg var litt spent. I boken tar de deg kort sagt igjennom hva en Parisienne tenker og føler, hvordan hun ser ut og oppfører seg.

how to be a parisian

Så hvilken type bok er egentlig dette? En selvhjelpsbok. Nei, definitivt ikke. Faktisk, så vet jeg ikke helt hvilken type bok dette er. Selv etter å ha lest den. Den er litt morsom. Den er litt good-feel. Også er den litt rar. Den ser fantastisk ut, og i så måte kan du godt bruke den som kaffebordbok. Men det er absolutt også verdt det og åpne den å lese det som står inni, ikke bare se på utsiden.

Det gikk fort å lese boken. Den var underholdene. Og selv om jeg ikke helt forstår meg på hvilken type bok det er, så får den tommel opp av meg.

Smakebit – The Ocean at the End of the Lane

Jeg har akkurat kjøpt og lastet ned Neil Gaimans The Ocean at the End of the Lane på iPaden (til latterlige 12 kroner! Er det virkelig lov å selge bøker så billig?). Derfor kommer søndagens smakebit fra prologen til denne:

It was only then that I realized where I was going, where I had been going all along, and I grimaced at my own foolishness.

I had been driving toward a house that had not existed for decades.

Jeg har tidligere lest The Graveyard Book av samme forfatter og den falt veldig godt i smak hos meg, så jeg gleder meg til å lese mer av Gaimans bøker 🙂

the ocean at the end of the lane

Flere smakebiter finner du hos Mari.

Smakebit – Carry On

carry onI sit up and turn on the lights without trying. That happens sometimes, with small spells, when I’m stressed. It’s not supposed to. Penny thinks it might be like telepathy, skipping the words to get straight to the goal.

Jeg leser for tiden «Carry On» av Rainbow Rowell på iPaden. Denne boken er litt spesiell. Dersom du har lest «Fangirl» av samme forfatter vet du at hovedpersonen i den boken, Cath, skriver fanfiction om Simon Snow, som best kan sammenlignes med Harry Potter. Simon Snow ble så populær gjennom «Fangirl» at nå har faktisk Rowell skrevet boken som omhandler det siste året hans på magiskolen Watford.

Jeg har nettopp begynt å lese boken og kjenner at jeg er litt spent. Jeg er Harry Potter-fan med stor H, og det er vanskelig å lese «Carry On» uten å sammenligne. Kommer jeg til å bli skuffet? Eller imponert over at forfatteren klarer å skrive en sånn bok uten å plagiere J. K. Rowling? Bare tiden vil vise…

Imens kan du jo sjekke ut flere smakebiter hos Mari 😉

The Name of the Wind

the name of the windForfatter: Patrick Rothfuss
Forlag: Penguin Group
Utgitt: 2007
Kilde: Paperback, 662 sider, kjøpt

Om boken
«I have stolen princesses back from sleeping barrow kings. I burned down the town of Trebon. I have spent the night with Felurian and left with both my sanity and my life. I was expelled from the University at a younger age than most people are allowed in. I tread paths by moonlight that others fear to speak of during day. I have talked to Gods, loved women, and written songs that make the minstrels weep. My name is Kvothe. You may have heard of me.» (fra bokens bakside).

Min mening
The Name of the Wind er første bok av The Kingkiller Chronicle. Hos meg falt den veldig, veldig godt i smak. Forfatteren bruker et vakkert språk, og selv om boken er en såkalt «murstein» er historien veldig fengende og det er vanskelig å la være å lese «bare et kapittel til». Bok nummer to er allerede på vei i posten til meg. Anbefales!