Bokomtale: The Casual Vacancy

the casual vacansyForfatter: J. K. Rowling
Forlag: Little, Brown
Utgitt: 2012
Kilde: Egen bok (kjøpt på loppemarked)

Denne boken skuffet meg. Den har fått varierte tilbakemeldinger og kritikker på markedet. Jeg tilhører dem som ikke er begeistret. Derfor blir dette ingen lang omtale, om man kan kalle det en omtale i det hele tatt. For all del, Rowling tar oppp mange samfunns- og moralske spørsmål i boken. Men det blir rett og slett for langdrygt og kjedelig for min del. Nei, Rowling, hold deg til det du kan: Ungdomslitteratur.

For det skal hun ha. Selv om hun skuffer meg i denne boken, har jeg mye å takke henne for. Min barndom ville ikke vært det samme uten Harry Potter-bøkene. Jeg har lest dem alle, på norsk og på engelsk. Jeg har hatt så mye gøy. Så mange timer alene i mitt (hennes?) eget univers. Så min anbefaling til leseren: Jeg går ut ifra at du har lest Harry Potter, men har du det ikke, så er det jammen på tide å få fingen ut. Shame on you! Hva angår The Casual Vacancy: Hold deg borte 😉

Listefeber

Mellom linjene har utfordret oss bokbloggere til å nominere våre fem favorittbøker, som så skal legges sammen til å bli en liste over våre 100 beste bøker. Personlig elsker jeg lister, så dette må jeg jo bare være med på. Det var vanskelig å velge kun fem bøker da, men etter mye om og men, har valget til slutt falt på:

  • Harry Potter-serien, J.K. Rowling
  • Jenta som lekte med ilden, Stieg Larsson (skulle gjerne ha nominert hele Millenniumserien, men siden jeg faktisk ikke har lest den tredje boka enda, så velger jeg den jeg har likt best til nå)
  • The Great Gatsby, F. S. Fitzgerald
  • Inferno, Dan Brown
  • Drageløperen, Khaled Hosseini

Så gleder jeg meg til å se resultatet av denne listen. For jeg, som så mange andre, elsker lister. Jeg tuller ikke, jeg kan bruke skremmende mye tid på å for eksempel sitte å bla igjennom listene på Goodreads. Det er jo så gøy!

drageløperen

inferno

jenta som lekte med ilden

the great gatsby

 

 

 

 

 

harry potter

Bokomtale: Jenta som lekte med ilden

jenta som lekte med ildenForfatter: Stieg Larsson
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2007

Dette blir en relativt kjapp omtale, men det blir i hvert fall en.

Jenata som lekte med ilden er den andre boken i Millenium-serien. Her treffer vi igjen Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Lisbeth blir uskyldig anklaget for et mord på et ungt par som holdt på å avsløre den svenske sexhandelen. Det er få personer som tror på Lisbeths uskyld, men Mikael er en av dem. Han driver en jakt for å finne den egentlige skyldige.

Jeg likte den første boken i Millennium-serien, Menn som hater kvinner, godt. Jenta som lekte med ilden er minst en million ganger bedre. Elsket den, og holdt på å kaste meg rett over tredje bok i serien med en gang jeg var ferdig med den. Men jeg klarte å beherske meg, og begynte heller på en annen bok, for jeg vil at gleden ved disse bøkene skal vare litt lenger. Og da gjelder det å porsjonere ut. Så nå leser jeg en bok eller to eller tre imellom. Også tar jeg fatt på den tredje og siste boken.

Bokomtale: Reisen hjem

reisen hjemForfatter: Lori Lansens
Forlag: Juritzen
Utgivelsesår: 2011

I Reisen hjem treffer vi den omtrent 70 år gamle Addy Shadd. Hun får plutselig ansvar for fem år gamle Sharla Cody da moren hennes stikker av. I boken får vi mange tilbakeblikk til Addy sitt liv og får til slutt hele livshistorien hennes. Samtidig får vi historien i nåtid, hvor Addy blir fungerende mor for Sharla, og må finne ut hvem som skal ta vare på barnet når hun dør. Klarer Addy å spore opp faren til Sharla?

Dette er en virkelig nydelig bok. Allerede før jeg var halvveis hadde jeg måttet tørke tårene to ganger. Leseren får innblikk i hvor urettferdig verden var og fremdeles er for svarte mennesker. Det er så mye urettferdig som skjer. En virkelig vakker bok som anbefales på det varmeste.

Bokomtale: Drageløperen

drageløperenForfatter: Khaled Hosseini

Forlag: Schibsted

Utgitt: 2006

Amir bor sammen med sin far, Baba, i et flott herskapshus i Kabul. Moren hans døde mens hun fødte Amir. I uthuset bor Ali, med sin sønn, Hassan, som er nesten jevngammel med Amir. Ali og Hassan er hazarer, og jobber for Baba. Amir og Hassan tilbringer dagene sammen og leker og flyr med drager. Men så en dag skjer det noe forferdelig, som skal endre vennskapet deres for alltid.

En stund etterpå bryter krigen ut i Kabul, og Baba tar med seg Amir til USA. Her lever de et nytt, liv, ikke i overdådighet som de har gjort, men de har det bra allikevel. Amir finner seg en vakker kone, og like etter dør Baba. Amir lever et fint liv i USA sammen med sin kone Somaya, men en ringer en gammel venn av faren. Amir må dra tilbake til Afghanistan og gjøre opp for gamle synder.

FOR en vakker bok. Jeg har nesten ikke ord. Det er kanskje dumt å skrive denne omtalen så kort tid etter jeg er ferdig å lese, for jeg har ikke funnet ordene enda. Alt fra smil til tårer har jeg opplevd mens jeg har lest. En veldig sterk bok. Vond og god på samme tid. Det finnes så mye urettferdighet i verden. Det er ikke så mye å si egentlig, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Annet enn, har du ikke lest denne, så har du virkelig gått glipp av noe. En virkelig, virkelig gripende bok som anbefales både høyt og varmt.

Bokomtale: Flink pike

20130721-094110.jpgForfatter: Gillian Flynn

Forlag: Font

Utgitt: 2013

Fra baksiden av boken:

Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du blir elsket av? Dette spørsmålet må Nick Dunne stille seg på sin femte bryllupsdag, da kona Amy plutselig blir sporløst borte. Politiet mistenker – nærmest av gammel vane – ektemannen. De undersøker datamaskinen hans og finner spor av suspekte søk, og venner av Amy forteller at hun den siste tiden har vært redd for ham og holdte flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig, men kan ikke forklare stadige løgner og mistenkelige utflukter. Og hva med den tilsynelatende bekymringsløse oppførselen hans, den forhøyede livsforsikringen og … hvor er det blitt av Amy?

Første halvdel av boken likte jeg kjempegodt! Dette er en psykologisk thriller skrevet på en utrolig bra måte. Annet hvert kapittel er det ektemannen Nick som forteller, og vi får historien i nåtid, fra den dagen Amy forsvinner. Og annet hvert kapittel er Amys dagboknotater, hvor vi får inntrykk av hvordan Amy er (var?) som person. Forfatteren lar det ikke være noen tvil om hvem dette ekteparet er som personer, og jeg blir nesten like overbevist som politiet på at Nick har drept Amy, men bare nesten. Utrolig godt skrevet.

Også kommer andre halvdel. Den starter med et aha! bam!, og alt du har trodd til nå snus på hodet. Du tenker «åja, selvfølgelig, hvorfor så jeg ikke den komme?». Her er også annet hvert kapittel fortalt av ektemann og kone, men når får vi også Amy sin fortellerstemme i nåtid. Men dessverre er siste halvdel av boken litt treg, og det går tregere og tregere før det trekker ut i en slutt som jeg syns var helt på trynet. Æsj! Og det gjør at – selv om boken så vidt jeg kan se bare har fått terningkast seks og mye av den tross alt var fryktelig godt skrevet – jeg ikke vil anbefale å ta deg tid til å lese denne. Når jeg begynte på boken tenkte jeg at jeg selvfølgelig skulle lese de andre bøkene til Flynn også, men det må jeg jammen revurdere nå.

 

Bokomtale: Det tapte symbol

det tapte symbolForfatter: Dan Brown

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2009

Format: Lydbok

Lest av: Anders Ridbu

Spilletid: 21:15:58

Jeg har tidligere lest Det tapte symbol, så jeg visste jo handlingen og hva som kom til å skje og sånt. Så det gjorde faktisk at denne lydboken ble direkte kjedelig. Eller. Jeg syns Ridbu var veldig flink å lese, han leste i et passe tempo, så det var lett å få med seg alt. Og det var gøy å få et møte med Robert Langdon igjen. Dessuten var det veldig greit å ha litt tidsfordriv mens jeg pusset opp soverommet mitt.

Men siden jeg hadde lest den før, var jeg ikke like flink å følge med. Og alle opplysningene om symboler og arkitektur og greier gikk meg egentlig hus forbi. Så når jeg var ferdig med oppussingen hadde jeg egentlig tenkt å la boken ligge, men det strider imot mitt hjerte å legge fra meg en bok, så på tirsdag hadde jeg en syv timer kjøretur til Bergen og tilbake å få unnagjort, så da fikk jeg også unnagjort denne boken i samme slengen.

Selv om jeg egentlig bare syns boken var en kjedelig affære, så skal det sies at når jeg leste boken for første gang, så likte jeg den kjempegodt. Men jeg tror det gir en bedre opplevelse å lese boken enn å høre den, for da blir det lettere å få med seg alle de detaljene som er i bøkene om Robert Langdon.

Bokomtale: Kakerlakkene

kakerlakkeneForfatter: Jo Nesbø

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 1998

Vinteren 1998 dro Nesbø til Bangkok for å skrive Kakerlakkene. Han hadde tenkt å bli i to måneder, men skjønte raskt at det ikke kom til å fungere, byen var for klaustrofobisk. Heldigvis for oss var han etter to uker forelsket i byen, i å være svett, at luften skulle ha en egen lukt, og han la ikke merke til all støyen lengre. Kakerlakkene ble til. (Kilde: jonesbo.com).

Mer om Jo Nesbø.

Kakerlakkene møter vi altså Harry Hole i Bangkok. Han er sendt ned dit for å løse mordet på den norske ambassadøren, Atle Molnes, som blir funnet død på et motell. Sammen med thailandsk politi finner han ut at ikke alt er som det skal være. Molnes er på et eller annet vis blandet inn i en pedofilisak, men er det han som er skyldig? Og hvem drepte egentlig Molnes? En hore? En hallik? Eller noen andre? Hva hadde han egentlig rotet seg inn i? Vi får bli med inn i Bangkoks horemiljø og dopmiljø, Nesbø er flink å få miljøet til å virke levende og autentisk.

Jeg likte forrige bok, Flaggermusmannen, godt. Kakerlakkene topper dette med i hvert fall ti ganger. En veldig godt skrevet bok. Veldig spennende, og fryktelig vanskelig å legge fra seg når man først hadde begynt. Men jeg er veldig glad jeg hadde lest Flaggermusmannen først. Selv om Kakerlakkene er frittstående, så er det flere ting jeg ikke ville forstått like godt om jeg ikke hadde lest den første boken om Harry Hole.

Kakerlakkene serverer Nesbø oss et plot og en overraskende løsning som jeg ikke hadde klart å gjette meg til, men når løsningen kom, så tenkte jeg ja, selvfølgelig. Altså, en godt skrevet roman, som ga hint underveis, men allikevel ikke avslørte for mye. Bravo!

Bokomtale: Indias Datter

Forfatter: Shilpi Somaya Gowda

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2011

Begge foreldrene til Gowda er fra Mumbai, men selv er hun født og oppvokst i Toronto. Hun er utdannet økonom ved Stanford og bor i California sammen med mann og barn. I 1991 jobbet hun som frivillig ved et barnehjem i India, og fikk der idéen til å skrive Indias Datterhennes debutroman. (Kilde: Juritzen Forlag)

I Indias Datter møter vi først Kavita og hennes mann Jasu. De bor i Dahanu, en indisk landsby. Her er det ikke populært å få jentebabyer, og da Kavita føder sin første datter sørger Jasu for at hun blir drept. Ikke lenge etter blir Kavita gravid igjen og føder nok en gang en datter. Denne gangen klarer hun å overtale Jasu til å få tilbringe en natt med datteren før han tar henne. Kavita drar til storbyen Bombay og gir datteren, som hun har gitt navnet Usha, som betyr soloppgang, til et barnehjem. Usha, som grunnet en skrivefeil i adopsjonspapirer, nå får navnet Asha, som betyr håp, blir adoptert av et amerikansk ektepar som er leger, Somer og Krishnan. Det vil si, Krishnan er fra India, men har flyttet til USA for å studere og bli lege. Somer kan ikke få barn, og de bestemmer seg for å adoptere.

Videre får vi følge ekteskapet til Kavita og Jasu, som får en sønn og flytter til Bombay for å prøve å skaffe seg et bedre liv. Vi følger parallellt livet til Somer, Krishnan og Asha i USA. Asha vil ikke bli lege, men journalist. Hun søker et stipend og får dra et år til Mumbai (Bombay skifter navn til Mumbai i løpet av 90-tallet). Her bor hun hos sin indiske familie som hun aldri har møtt før. Hun blir godt tatt imot, jobber hos Times, hvor hun får en mentor, og drar for å lete etter sine biologiske foreldre. Men liker hun det hun finner?

Denne boken likte jeg godt. Det er to historier som går parallellt, men som samtidig henger sammen, og til slutt møtes, og til og med nesten møtes underveis. Boken er veldig lettlest, og jeg gjorde den lett unna på to dager. Den dveler ved flere moralske spørsmål, og selv om det blir gjort grusomme og mindre grusomme handlinger av personene i boken, så forstår man allikevel alle sammen. Jeg fikk til og med nesten medfølelse for Jasu på slutten, selv om han fikk sin datter drept.

En annen person som overrasket meg var Asha. Fy fader for en drittunge, tenkte jeg i starten og langt utover i boken. Selv om det må være frustrerende å ikke vite ordentlig hvor man kommer fra, så får det da være måte på utakknemlighet. Heldigvis overrasket hun meg positivt på slutten. Denne boken anbefales!