Gemina

Gemina er bok nummer to i trilogien The Illuminae Files. Jeg leste bok nummer en, Illuminae, i sommer og storkoste meg med den.

I Gemina fortsetter historien nøyaktig der bok nummer en slapp, og i motsetning til hva jeg ofte opplever med i-midten-av-en-trilogi-bøker (kom igjen, de kan være gørrkjedelige, bare en transportetappe for å komme til slutten av historien – altså bok nummer tre) så likte jeg denne kjempegodt.

img_3382

Det som er litt gøy med disse bøkene er måten de er skrevet på. Historien blir fortalt gjennom chatlogger, overvåkningskameraer, e-poster og lignende som er funnet i ettertid av historien. Det er en ny, annerledes og ganske spennende måte å lese en historie på synes jeg. Sjangeren er sci-fi og måten historien blir presentert på får deg virkelig til å føle mer at dette foregår i verdensrommet i fremtiden.

img_3362

Bok nummer tre, Obsidio, skal komme i mars 2018 og den står uten tvil på leselisten min. Anbefales!

Litt kjapp fakta om boken:
Forfattere: Amie Kaufman og Jay Kristoff
Illustratør: Marie Lu
Utgitt: 18. oktober 2016
Forlag: Alfred A. Knopf Books for Young Readers
Hardback, 608 sider

Goodreads’ beskrivelse av boken:
Moving to a space station at the edge of the galaxy was always going to be the death of Hanna’s social life. Nobody said it might actually get her killed.

The sci-fi saga that began with the breakout bestseller Illuminae continues on board the Jump Station Heimdall, where two new characters will confront the next wave of the BeiTech assault.

Hanna is the station captain’s pampered daughter; Nik the reluctant member of a notorious crime family. But while the pair are struggling with the realities of life aboard the galaxy’s most boring space station, little do they know that Kady Grant and the Hypatia are headed right toward Heimdall, carrying news of the Kerenza invasion.

When an elite BeiTech strike team invades the station, Hanna and Nik are thrown together to defend their home. But alien predators are picking off the station residents one by one, and a malfunction in the station’s wormhole means the space-time continuum might be ripped in two before dinner. Soon Hanna and Nik aren’t just fighting for their own survival; the fate of everyone on the Hypatia—and possibly the known universe—is in their hands.

But relax. They’ve totally got this. They hope.

Once again told through a compelling dossier of emails, IMs, classified files, transcripts, and schematics, Gemina raises the stakes of the Illuminae Files, hurling readers into an enthralling new story that will leave them breathless.

Running like a girl

Har du noen gang hatt lyst å hive deg på løpebølgen? Det har jeg, flere ganger, tre for å være nøyaktig. Og den siste gangen lyktes jeg faktisk. Det er nå over et år siden og jeg løper fremdeles – og jeg digger det, i hvert fall de fleste dager.

Samtidig som jeg kastet meg på løpebølgen, for tredje gang, leste jeg Running like a girl, skrevet av Alexandra Heminsley. Hun for teller på en morsom og underholdende måte om sin egen vei fra å ikke kunne løpe til å løpe maraton. Og det var virkelig en motivasjon for meg selv når jeg satte igang for tredje (og forhåpentligvis siste) gang. Nå skal ikke jeg komme her å påstå at denne boken var det eneste som endelig klarte å gjøre meg til en løper, men det skadet i hvert fall ikke å lese den.

Fra bokens bakside:

running like a girlAlexandra had high hopes: the arse of an athlete, the waist of a supermodel, the speed of a gazelle. Defeated by gyms and bored of yoga, she decided to run.

Her first attempt did not end well. Six years later, she has run five marathons in two continents. But, as her dad says, you run with your head as much as with your legs.

So, while this is a book about running, it’s not just about running. You could say it’s about ambition (yes, getting out of bed on a rainy Sunday morning counts), relationships (including talking to the intimidating staff in the trainer shop), as well as your body (your boobs don’t have to wobble when you run). But it’s also about realising that you can do more than you ever thought possible.

Boken kan leses av alle, men du vil nok få mest glede av den dersom du er jente og er eller har lyst å bli en løper. Anbefales uansett av meg!

Den finnes også i norsk utgave under tittelen Løp som en jente.

Løper du? Har du lest denne boken? Spent å høre fra andre løpere her 🙂 

Calendar Girl

I løpet av det siste året eller så har jeg hørt så mye om disse bøkene rundt forbi at jeg tenkte nå er det på tide å finne ut hva dette her er for no. «Alle» virker som de digger disse bøkene så hvorfor skal ikke jeg digge dem?

Det var det jeg hadde i bakhodet da jeg bestilte Calendar Girl: Volume One, den dumpet ned i posten og jeg begynte på boken uten å ha lest baksiden ordentlig engang. Hadde jeg tatt et ekstra blikk på forsiden, hadde jeg jo sett at det var en halvnaken dame gjemt bak bokstavene som utgjør ordene January, February, March. Men det gjorde jeg altså ikke. Jeg burde jo kanskje også hatt en anelse om hvilken sjanger bøkene er med bakgrunn av hvor mange damer som liker disse bøkene. Når jeg tenker meg om har jeg ikke hørt en eneste mann som har lest disse bøkene (selv om de sikkert finnes de også).

calendar-girl

Men nei, ikke en eneste gang mens jeg tenkte at disse bøkene skal jeg prøve, falt det meg inn at de faller inn under sjangeren erotikk, eller erotisk novelle. Men for all del, det er jo lett underholdning, og noen ganger er det lett underholdning man trenger. Litt mye sex, litt lite sjel og historie – såkalt strandlektyre etter min mening. Men det skal jo legges til at jeg har kjøpt og begynt å lese bok to, for jeg må jo se hvordan dette ender 😉

Breakfast at Tiffany’s

«In this seductive, wistful masterpiece, Truman Capote created a woman whose name has entered the American idiom and whose style is a part of the literary landscape. Holly Golightly knows that nothing bad can ever happen to you at Tiffany’s; her poignancy, wit, and naïveté continue to charm.» (Fra Goodreads)

breakfast at tiffany's

Holly Golightly. En fascinerende karakter. Vi får møte henne gjennom øynene til hennes nabo og venn. Hun er sjarmerende, vill, omtenksom, spontan, fanget. Dette er en klassiker jeg ikke helt kan skjønne at jeg ikke har lest før. En tidløs klassiker, som de sier. Den er noe alle burde lese. I tillegg er den kort, kun 142 sider, så det er ingen unnskyldning 😉

Monstermaskinen

Jeg elsker Nemi! Hver gang det kommer nytt Nemi-blad i posten utsetter jeg alle andre planer jeg hadde, lager meg en kopp te, finner frem sjokoladen, setter meg godt til rette i godstolen under et teppe og blir der til jeg har lest ut bladet.

IMG_2390

Det eneste som er bedre enn å lese Nemi-blad er å lese Nemi-bok. Hvorfor? Jo, nå skal du høre:

  • I bøkene er det bare Nemi (ja, jeg liker å lese de andre stripene i bladene også, men ingenting blir så bra som Nemi).
  • Ikke bare er det bare Nemi, det er over 150 sider med Nemi.
  • I tillegg til stripene er det helsider med magiske Nemi-illustrasjoner.
  • Bøker lukter bedre enn blader.

Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå at jeg nettopp har lest ferdig en Nemibok (nr. 6 i serien, Monstermaskinen, for å være nøyaktig). Og at jeg er begeistret. Takk, Lise Myhre, for at du lager Nemi 🙂

Eleanor & Park

«Eleanor is the new girl in town, and with her chaotic family life, her mismatched clothes and unruly red hair, she couldn’t stick out more if she tried.

Park is the boy at the back of the bus. Black T-shirts, headphones, head in a book – he thinks he’s made himself invisible. But not to Eleanor . . . never to Eleanor.» (Fra bokens bakside).

eleanor and park

Jeg har tidligere lest Fangirl og Carry On, av samme forfatter – Rainbow Rowell. Og disse har jeg likt veldig godt. Eleanor & Park er, som de andre bøkene, en lettlest bok. Men den blir muligens litt for ungdomsroman for meg (er det jeg som er problemet her? har jeg blitt voksen? hjelp!?). Boken startet bra, men så ble det litt «over the top» for meg og siste tredjedel av boken ble tyngre og tyngre å komme seg gjennom. Den passer nok bra for de som liker litt klissete og «simple» ungdomskjærlighetsromaner, men det var ikke helt i min gate, dessverre.

Cruel Beauty

Graceling meets Beauty and the Beast in this sweeping fantasy about one girl’s journey to fulfill her destiny and the monster who gets in her way-by stealing her heart (Kilde: Goodreads).

cruel beautyOvenstående er det første man kan lese om boken Cruel Beauty på Goodreads. Jeg var solgt og klar for å lese en fengende roman. Jeg tok feil.

Boken startet bra nok, men gikk raskt over til å bli ganske absurd og mer og mer «far-fetched» jo lenger ut jeg kom i den. De siste 50 sidene var mer eller mindre skumlesing bare fordi det er så sykt irriterende å gi opp en bok når du er så nærme slutten.

Det som jeg trodde skulle bli en bra leseopplevelse kan jeg dessverre ikke anbefale videre.

 

Ruin and Rising

Ruin and Rising er bok nummer tre i trilogien The Grisha, forfattet av Leigh Bardugo. Bok nummer en, Shadow and Bone, og bok nummer to, Siege and Storm, kan du lese mer om ved å trykke på lenkene. Goodreads har følgende å si om Ruin and Rising:

The Darkling rules Ravka from his shadow throne.

Now the nation’s fate rests with a broken Sun Summoner, a disgraced tracker, and the shattered remnants of a once-great magical army.

Deep in an ancient network of tunnels and caverns, a weakened Alina must submit to the dubious protection of the Apparat and the zealots who worship her as a Saint. Yet her plans lie elsewhere, with the hunt for the elusive firebird and the hope that an outlaw prince still survives.

Alina will have to forge new alliances and put aside old rivalries as she and Mal race to find the last of Morozova’s amplifiers. But as she begins to unravel the Darkling’s secrets, she reveals a past that will forever alter her understanding of the bond they share and the power she wields. The firebird is the one thing that stands between Ravka and destruction—and claiming it could cost Alina the very future she’s fighting for.

ruin and risingSom de andre bøkene i trilogien, er denne også en som drar deg inn helt fra første setning. Boken var spennende og vanskelig å legge fra seg hele tiden. Nesten. For et sted mot slutten ble det plutselig litt sånn «transportetappe» hvor det egentlig ikke skjedde noe. Og jeg ble jo litt skuffet. Og tenkte at her hadde Bardugo lagt opp til den avslutningen også bare flatet det ut før hun klarte å gjennomføre. Men der tok jeg feil gitt. For akkurat da jeg minst ventet det la hun inn vendepunkt etter vendepunkt. Det ene mer dramatisk og sjokkerende enn det andre. Og vips så var boken ferdig lest før jeg visste ordet av det.

Med andre ord. Denne trilogien anbefales!

I september i år ga Bardugo også ut sin neste bok, Six of Crows. Så vidt jeg har forstått er dette første bok i en trilogi ved samme navn. Den finner sted to år etter handlingene i Ruin and Rising, men skal allikevel være en frittstående trilogi for de som ønsker å begynne rett på denne. Jeg er super-mega-spent på hvordan det går videre med Ravka og har selvsagt bestilt denne boken også 🙂

The Ocean at the End of the Lane

the ocean at the end of the lanePå søndag leste jeg ut en hel bok på en dag. Det er det ikke ofte jeg har mulighet til. Men søndagen min var helt åpen og jeg skulle bruke den til akkurat hva jeg ville. Så da ble det selvsagt lesing. Med noen avbrudd for å gjøre praktiske ting som å spise og lage kaffe, leste jeg store deler av dagen. Det var veldig deilig!

Boken var Neil Gaimans The Ocean at the End of the Lane. Jeg har tidligere lest The Graveyard Book som jeg likte veldig godt. Og siden da har jeg tenkt at jeg må lese mer av denne forfatteren. The Ocean at the End of the Lane likte jeg ikke like godt. Eller jo. Jeg likte den, jeg leste den jo ut på en dag. Og det hadde jeg ikke klart dersom jeg ikke likte den. Men samtidig likte jeg den ikke. Men jeg synes allikevel det var en bra bok. Det er vanskelig å forklare min oppfatning av boken, men jeg noterte meg noen stikkord om boken etterhvert som jeg leste:

Creepy, spennende, interessant, grotesk, fasinerende, skummelt, «jeg kommer til å få mareritt i natt», «klarer ikke å slutte å lese, må vite hva som skjer etterpå, må få svar på alle spørsmålene jeg har», hypnotiserende, overnaturlig, samfunnskritisk?, ekkelt, thriller, horror, skrekkhistorie, «hvis dette var en film hadde jeg ikke klart å se den», educating, til ettertanke, å motstå fristelser på veien for å nå det endelige målet, aldri kjedelig, surrealistisk, metafor for livets fristelser og fallgruver, dyp, fantastisk!

Er det andre som har lest boken? Hva syntes du?

Carry On

Dersom du har lest Fangirl av Rainbow Rowell vet du at denne boken handler om Cath som skriver fanfiction om Simon Snow, som best beskrives som det universets utgave av Harry Potter. Nå har Rowell skrevet Carry On som handler om Simon Snow og hans siste år på magikerskolen Watford.

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til denne boken. Jeg var meget skeptisk. Men det er ikke som om det var et alternativ å ikke lese den. Og jeg angrer ikke.

carry on

Det som bekymret meg på forhånd var at jeg er skikkelig, intenst ihuga Harry Potter-fan. Jeg er vokst opp med bøkene og filmene og elsker Harry Potter. Jeg var veldig spent på om Rowell kunne klare å skrive en historie som ikke ble skuffende. Og jeg må si hun har klart det på en imponerende måte.

Det er ikke noe Harry Potter-bok. Ingenting kommer noen sinne til å bli så bra som Harry Potter. Det er jo tross alt «originalen». Men Rowell balanserer fint alle likhetene, som ikke er like nok til å være plagiat, med en god dose kreativitet og interessante vendinger. Noe som gjorde at denne boken falt veldig godt i smak hos meg. Jeg leste den ut på null komma svisj og koste meg fra ende til annen. Anbefales!