Smakebit – Harry Potter and the Prisoner of Azkaban

Som ihuga Harry Potter-fan har jeg selvsagt lest alle Harry Potter-bøkene, både på norsk og engelsk, og sett alle filmene, og for tiden holder jeg på å høre meg gjennom lydbøkene også. I går kveld var turen kommet til bok nummer tre i rekken, Harry Potter and the harry-potter-3Prisoner of Azkaban. Smakebiten er hentet fra første kapittel, hvor Harry holder på å skrive et essay om heksebrenning på 1300-tallet:

On the rare occasion that they did catch a real witch or wizard, burning had no effect what so ever. The witch or wizard would perform a basic flame freezing charm and then pretend to shriek with pain while enjoying a gentle tickling sensation.

Jeg må nå innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet, særlig når det fortsetter med at en heks lot seg fange 47 ganger fordi hun likte så godt å bli brent på bålet. Kanskje litt morbid, med tanke på at man faktisk pleide å brenne mennesker på bål. Men man må nå klare å se humoren i det allikevel tenker nå jeg.

Flere smakebiter finner du hos Mari. Ha en strålende tredje søndag i advent!

November – en oppsummering

Vi skriver siste dag i November og det er tid for å oppsummere lesemåneden som gikk.

I november har jeg lest

Jeg har påbegynt

  • Harry Potter and the Sorceres Stone, J. K. Rowling, lest av Jim Dale på lydbok
  • Cress, Marissa Meyer, lest av Rebecca Soler, også på lydbok
  • Cruel Beauty, Rosamund Hodge

I tillegg har jeg valgt å forkaste et par bøker

  • Alpha, Jasinda Wilder – jeg har hørt godt over halvparten av denne, men den er rett og slett ikke verdt tiden min, forkastes heretter for evig og alltid
  • The Way of Kings, Brandon Sanderson – begynte å høre på denne i sommerferien, men den er rett og slett bare så lang at jeg måtte ha en pause, innser at den kanskje aldri blir hørt ferdig, men foreløpig er den bare satt på vent
  • The Lord of the Rings, J. R. R. Tolkien – Jeg har lest første bok, den skal definitivt leses ferdig en gang jeg har bedre tid til mursteiner (hvor jeg ikke allerede vet hvordan det ender, jf. filmene). Men det er mulig det må bli et sommerprosjekt. Som det står på baksiden av utgaven min: «The English-speaking world is divided into those who have read The Hobbit and The Lord of the Rings and those who are going to read them.» – The Sunday Times

Jeg har altså begynt med noe nytt. Jeg har aldri noensinne klart å slutte å lese en bok før jeg hadde lest hele, samme hvor kjedelig eller lite givende den var. Men jeg har innsett at det er så vanvittig mange bøker jeg har lyst å lese der ute, og skal jeg komme gjennom alle nytter det ikke å lese de som ikke gir meg noe. Det er ingen skam å snu!

I desember har jeg planlagt å lese

  • Ferdig de bøkene jeg har begynt på selvsagt
  • The Wise Man’s Fear av Patrick Rothfuss – oppfølgeren til The Name of the Wind og andre bok av The Kingkiller Chronicles
  • Minst en til av Harry Potter-bøkene som endelig er tilgjengelig på Audible
  • En julebok – noen som har gode forslag?

Ønsker deg en fin desember lesemåned 🙂

 

Smakebit – Ruin and Rising

ruin and risingJeg holder på med bok tre i The Grisha-trilogien av Leigh Bardugo, Ruin and Rising. Det er en stund siden jeg leste bok nummer en og to, og endelig fikk jeg tid å lese den tredje også.

«I tried to kill him.»

«As one does.»

«By killing myself.»

Jeg har fremdeles femti sider igjen av boken å lese, men kan allerede si at denne trilogien anbefaler jeg varmt 🙂

Flere smakebiter hos Mari.

The Ocean at the End of the Lane

the ocean at the end of the lanePå søndag leste jeg ut en hel bok på en dag. Det er det ikke ofte jeg har mulighet til. Men søndagen min var helt åpen og jeg skulle bruke den til akkurat hva jeg ville. Så da ble det selvsagt lesing. Med noen avbrudd for å gjøre praktiske ting som å spise og lage kaffe, leste jeg store deler av dagen. Det var veldig deilig!

Boken var Neil Gaimans The Ocean at the End of the Lane. Jeg har tidligere lest The Graveyard Book som jeg likte veldig godt. Og siden da har jeg tenkt at jeg må lese mer av denne forfatteren. The Ocean at the End of the Lane likte jeg ikke like godt. Eller jo. Jeg likte den, jeg leste den jo ut på en dag. Og det hadde jeg ikke klart dersom jeg ikke likte den. Men samtidig likte jeg den ikke. Men jeg synes allikevel det var en bra bok. Det er vanskelig å forklare min oppfatning av boken, men jeg noterte meg noen stikkord om boken etterhvert som jeg leste:

Creepy, spennende, interessant, grotesk, fasinerende, skummelt, «jeg kommer til å få mareritt i natt», «klarer ikke å slutte å lese, må vite hva som skjer etterpå, må få svar på alle spørsmålene jeg har», hypnotiserende, overnaturlig, samfunnskritisk?, ekkelt, thriller, horror, skrekkhistorie, «hvis dette var en film hadde jeg ikke klart å se den», educating, til ettertanke, å motstå fristelser på veien for å nå det endelige målet, aldri kjedelig, surrealistisk, metafor for livets fristelser og fallgruver, dyp, fantastisk!

Er det andre som har lest boken? Hva syntes du?

Carry On

Dersom du har lest Fangirl av Rainbow Rowell vet du at denne boken handler om Cath som skriver fanfiction om Simon Snow, som best beskrives som det universets utgave av Harry Potter. Nå har Rowell skrevet Carry On som handler om Simon Snow og hans siste år på magikerskolen Watford.

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til denne boken. Jeg var meget skeptisk. Men det er ikke som om det var et alternativ å ikke lese den. Og jeg angrer ikke.

carry on

Det som bekymret meg på forhånd var at jeg er skikkelig, intenst ihuga Harry Potter-fan. Jeg er vokst opp med bøkene og filmene og elsker Harry Potter. Jeg var veldig spent på om Rowell kunne klare å skrive en historie som ikke ble skuffende. Og jeg må si hun har klart det på en imponerende måte.

Det er ikke noe Harry Potter-bok. Ingenting kommer noen sinne til å bli så bra som Harry Potter. Det er jo tross alt «originalen». Men Rowell balanserer fint alle likhetene, som ikke er like nok til å være plagiat, med en god dose kreativitet og interessante vendinger. Noe som gjorde at denne boken falt veldig godt i smak hos meg. Jeg leste den ut på null komma svisj og koste meg fra ende til annen. Anbefales!

How to be Parisian – Wherever you are

How To Be Parisian Wherever You Are er forfattet av Anne Berest, Audrey Diwan, Caroline de Maigret and Sophie Mas. Ukjente forfattere for meg så jeg må si jeg var litt spent. I boken tar de deg kort sagt igjennom hva en Parisienne tenker og føler, hvordan hun ser ut og oppfører seg.

how to be a parisian

Så hvilken type bok er egentlig dette? En selvhjelpsbok. Nei, definitivt ikke. Faktisk, så vet jeg ikke helt hvilken type bok dette er. Selv etter å ha lest den. Den er litt morsom. Den er litt good-feel. Også er den litt rar. Den ser fantastisk ut, og i så måte kan du godt bruke den som kaffebordbok. Men det er absolutt også verdt det og åpne den å lese det som står inni, ikke bare se på utsiden.

Det gikk fort å lese boken. Den var underholdene. Og selv om jeg ikke helt forstår meg på hvilken type bok det er, så får den tommel opp av meg.

En smakebit på søndag: Cinder

Endelig har jeg kommet igang med denne serien av Marissa Meyer som jeg har hatt lyst å lese så lenge. Cinder er første bok i serien The Lunar Chronicles. I skrivende øyeblikk har jeg 2 timer og 1 minutter igjen på den så den blir nok unnagjort i løpet av husarbeidet som skal gjøres idag.

cinderHe took a breath, then paused with his lips still parted. His gaze dropped down to the podium, his fingers locked around the edges. Cinder leaned forward, as if she could get a closer look at the prince as he struggled with his next word.

«I will…» he pause again. Straightened. And focused his eyes on some distant, invisible point. «I will do whatever needs to be done to ensure the wellbeing of my country. I will do whatever needs to be done to keep you all safe. That is my promise.»

Flere smakebiter finner du hos Mari og Flukten fra virkeligheten. Ha en fin søndag! 🙂

Bokomtale: Hvorfor hopper jeg

hvorfor hopper jegForfatter: Naoki Higashida
Forlag: Pantagruel
Utgitt: 2014 (første gang i 2007)
Kilde: Hardcover, 228 sider, lånt på biblioteker

Om forfatteren
Naoki Higashida er født i 1992 og kommer fra Japan. Han fikk diagnosen autist da han var seks år gammel. Han har gått på skole for barn med spesielle behov og gikk ut i 2011 med gode karakterer. Han har publisert flere verk og skriver blogg i tillegg til at han holder foredrag om autisme (Kilde: Hvorfor hopper jeg, s. 231).

Om boken
Boken gir leseren et unikt innblikk i hvordan en autist sin verden ser ut. Higashida har skrevet boken ved hjelp av en japansk alfabettabell, som er et rutenett med de grunnleggende førti japanske hiragana-tegnene. Man kan sammenligne det med et QWERTY-tastatur på laminert kartong. Forfatteren forteller hvordan han oppfatter ting rundt seg og hvorfor han reagerer på måter «normale» folk vil oppfatte som helt uforståelige.

Å gjenta spørsmålet er en måte å lete gjennom hukommelsen på for å finne en ledetråd til det spørsmålsstilleren spør om. Vi forstår spørsmålet helt greit, men vi kan ikke besvare det før vi fisker frem det riktige «hukommelsesbildet» i hodet.

Hva synes jeg?
Denne boken likte jeg. Den er lettlest – gjort unna på et par timer i solstolen – og fin. Språket er enkelt og jeg fikk noen aha-opplevelser underveis. Jeg har selv autisme i familien og jeg fikk noen svar fra denne boken på ting som jeg ikke helt har skjønt, men så langt bare akseptert. Nå er jo ingen autist lik, det er viktig å huske på. Det finnes et like stort antall variasjoner av diagnosen som det finnes autister i verden. Men allikevel gir denne boken en litt større forståelse av hvordan det er å være autist og jeg anbefaler alle å lese den. Det er verdt de to-tre timene det tar å pløye gjennom den 🙂

En smakebit på søndag: Disse øyeblikk

disse øyeblikkDet er søndag og tid for smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Her kan du lage et innlegg med en smakebit fra boken du leser akkurat nå og linke til. En fantastisk måte å oppdage nye bøker på eller kanskje få et gjenmøte med en bok du allerede har lest.

Min smakebit denne søndagen kommer fra Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo. Det er en bok jeg egentlig hadde tenkt å lese i april, for det var da denne skulle samleses i forbindelse med Bokbloggerprisen. Men hallo – bedre sent enn aldri, eller hva? Her kommer i hvert fall smakebiten:

Senere skal hun selv inn i skolen og tenke på hvilken tulling av et menneske som har funnet på at unger skal ringes inn og ut? Tror man at folk er roboter som reagerer positivt og lærelystent på høy varsellyd?

Jeg er i skrivende stund på hytta og her er det strålende sol fra skyfri himmel og etparogtjue varmegrader. Og jeg har en plan for dagen: Ligge på brygga og lese. Det blir en digg dag 🙂

 

2013 – en oppsummering

Vi er kommet til årets siste dag, og med det passer det seg fint med en oppsummering av året som gikk. Den aller størst begivenheten her på bloggen var vel at den ble startet. Den 11. juni 2013 postet jeg mitt første innlegg på bloggen.

Grunnen til at denne bloggen ble startet var at jeg ønsket å holde styr på bøkene jeg hadde lest. Ikke ante jeg at det fantes så utrolig mange andre bokblogger i landet, og de siste månedene har vært en fantasisk reise i bokblogglandia. Den siste tiden har jeg også beveget meg litt utover Norges landegrenser, og om jeg syntes det fantes mange norske bokblogger, så er det ingenting i forhold til hvor mange engelske bokblogger det finnes – det er jo et helt hav!

Og det gjør meg så glad, for da føler jeg meg ikke så alene med å være en bokelsker. Sånn bortsett fra at jeg hadde en farfar som samlet på bøker, så er jeg stort sett den eneste i familien min og blandt mine venner som elsker å lese. De andre leser en bok nå og da, men skjønner ikke helt at jeg synes det er helt ok (faktisk mer enn ok) å sitte alene hjemme en lørdagskveld og bare lese bok. Så altså – jeg elsker bokblogglandia, og har kommet for å bli. Men, tilbake til oppsummeringen:

  • Jeg har lest 46 bøker i 2013. Jeg skulle ønske det var mer, men en travel høst satte en liten stopper for lesingen.
  • Jeg leste tre klassikere: The Great GatsbyTo kill a mockingbird og Pride and Prejudice. Det likte jeg kjempegodt, og neste år kommer jeg til å lese flere klassikere.
  • Jeg har lest 17 bøker på iPad.
  • Jeg har lest 19 bøker på engelsk.
  • Jeg har hørt to bøker som lydbok – det likte jeg ikke noe særlig.
  • 15 av bøkene jeg har lest har jeg lånt, på biblioteket og av andre.
  • 18 av forfatterne jeg har lest er/var kvinner.
  • 13 av de leste forfatterne er/var menn.

Lesemål for 2013
Jeg oppnådde mitt mål om å lese 40 bøker i 2013, og slo faktsik målet mitt med seks bøker.

Lesemål for 2014
Jeg setter meg et mål om å lese 52 bøker neste år. Altså et gjennomsnitt på én bok per uke. Jeg håper egentlig å få lest mer enn det, men jeg skal begynne å lese pedagogikk til høsten, så det gjelder vel å være realistisk 😉 Jeg har tenkt å lese bøker fra shortlisten til Bokbloggerprisen, nye norske bøker, klassikere, flere novellesamlinger og noe (mye) fantasy og YA.

Utfordringer
Jeg har meldt meg på en utfordring neste år, nemlig Back to the Classics 2014Det blir min første utfordring og jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på den. Å lese flere klassikere er nemlig noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre. Vil du også være med på denne utfordringen, kan du melde deg på her.

Da gjenstår det bare for meg å si takk for det gamle, og ønske deg et riktig godt nytt leseår i 2014 🙂