Bokomtale: Fugletribunalet

Forfatter: Agnes Ravatn
Utgitt: 2013
Forlag:  Det norske samlaget
Kilde: Hardback, lånt på biblioteket, 208 sider

Etter ein skandale rømmer NRK-kjendis Allis Hagtorn frå offentlegheita. Ho finn ly i ein eldre trevilla ved fjorden, som hushjelp og gartnar for Sigurd Bagge. Allis prøver å bygge seg opp att ved å føre eit enkelt liv; arbeide med jorda, laget mat, tenke. Men forholdet til Sigurd Bagge kompliserer det heile. Kva gjer Bagge på arbeidsrommet sitt heile dagen? Kor blir det av kona hans? Og kvifor må alt vere så hemmeleg? (Fra baksiden av boken).

Denne boken var veldig lettlest. Det er god flyt i teksten og korte kapittel som gjør det lett å lese videre. At den er skrevet på nynorsk er ikke noe problem. Kanskje fordi jeg hadde nynorsk som hovedmål på barneskolen, men jeg tror ikke det er noe vanskelig å henge med for de som kun har hatt bokmål heller.

Det brukes ingen kapitteloverskrifter og ingen anførselstegn når det blir skrevet replikker. Men det gjør ingenting. Det er veldig lett å forstå når noen snakker. Dette gir også layouten en veldig stilren følelse, og det føles litt som å sitte å holde på et stykke kunst før du i det hele tatt har begynt å lese.

Og når du begynner å lese føles det ikke som mindre kunst. Jeg liker handlingen i boken. Det får en til å tenke over moralske spørsmål og særlig slutten gir rom for ettertanke. Selv om forfatteren har en klar handling i boken føler jeg at jeg får gjøre litt mine egne tolkninger også. Nei, denne likte jeg. Anbefales!